Stranden i Hua Hin er omtrent 5 km lang, og i den ene enden av stranden er sentrum av byen. Mange av de større hotell og leilighetsanlegg i Hua Hin er ved stranden. Stranden er ren og det er langgrunt. Det er god plass da de fleste turistene foretrekker å sole og oppholde seg på hotellenes og leilighetsanlegges bassengområder. Vannet ser rent ut. Det er ikke noen form for vakthold eller redningstjeneste på stranden.
Langs stranden er det flere hoteller med spektakulært utseende.
Innimellom alle hotellene er det også noen fine villaer med flotte hager.
Det er også noen fine restauranter langs stranden, med flott utsikt utover havet.
Alle hotell og leilighetsanlegg har egne åndehus på tomten, slik at åndene skal holde seg der og ikke komme inn på besøk.
I åndehusbutikken i Hua Hin er det åndehus for alle sorter ånder og for ånder av de fleste størrelser.
Strandselgere er det også. Denne damen selger is fra en frysebag.
Om morgenen ser man av og til folk som som gjennomsøker deler av stranden med metalldetektor.
Når det blåser friskt, er det gode forhold for kiting. Det er utleie av kitingutstyr på stranden, og det er også mulig å få opplæring i kiting.
Vannscooterutleie er det dessverre også, og det er også mulig å bli tauet etter vannscooter på en pølselignende sak. Kjekt for ungan.
Det er kjempefint å gå tur langs stranden i Hua Hin, og som nevnt er det god plass. Stranden er såpass hard at den er god å gå på, og det er alltid litt vind som gjør at det ikke blir alt for varmt.
Når du har tatt en skikkelig svømmetur og/eller gått en lang tur langs stranden i en temperatur på over 30 grader, smaker det virkelig godt med noe kaldt å spise og drikke.
På stranden bor det mange krabber. Når det blir fjære sjø og vannet blir borte, graver krabbene hull i sanden, som de gjemmer seg nedi. På bildet ser vi de små krabbehullene og hvordan sanden som krabbene graver opp, danner fine mønstre.
Noen slyngplanter trives også utover sanden.
I den ene enden av stranden er det en flere meter høy budda-figur, som ser utover stranden.
